Regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2026. Her finner du en oversikt over hva som påvirker biogassbransjen – både utfordringer og lyspunkter.
Høringer
Energi- og miljøkomiteen
Daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge stilte i Stortingets energi- og miljøkomité.
Les her: Innlegg til energi- og miljøkomiteen.
Vår hovedsak i dag er oppfølgingen av vedtaket i Stortinget i mai. Da vedtok Stortinget at produksjonen av biogass skal øke med 1 Twh hvert år frem til 2035.
I dag er produksjonen 0,8 Twh. Det vil si at vi må mer enn tidoble produksjonen noe som betyr at vi må få i gang 10 til 15 nye anlegg hvert år fremover. Og det trengs. Tungstransport, industri og maritim sektor trenger tilgangen på biogass for å gjennomføre sin grønne omstilling.
Bransjen mener veksten er mulig å gjennomføre, men det krever at Stortinget tar oppgaven på alvor og innretter virkemiddelapparatet slik at vi utløser nødvendige investeringer i nye anlegg.
Det lykkes vi ikke med om vi fortsetter med samme rammevilkår som i dag. Vi er nødt til å vurdere virkemiddelapparatet på nytt og se hvordan det skal innrettes for å møte behovet for investeringsstøtte til nye anlegg. Vi trenger en plan for hvordan dette skal gjøres.
Vi ser også i dag at de anleggene som har fått støtte fra Enova vegrer seg for å ta en endelig investeringsbeslutning fordi risikoen er for høy. Dette er et umodent marked fortsatt som trenger rammevilkår som støtter oppunder vekst. Det er også slik at Danmark og Sverige har bedre rammevilkår enn Norge – noe som er en utfordring og som påvirker investeringsbeslutninger i Norge. Statsbudsjettet for 2026 tar ikke tak i disse problemene.
Biogass Norge ser frem til å ha en god dialog med Stortinget og fagmyndigheter om rammevilkårene for norsk biogassbransje fremover og håper vi kan bidra til utformingen av virkemiddelapparatet for å innfri Stortingets vedtak.
Vi er også nødt til å lykkes med en vekst i biogassproduksjonen skal vi kutte helt nødvendige utslipp, men også for å legge til rette for en lokalt produsert energi som kan fungere som god beredskapsenergi. Vi lever i en verden der dette er mer aktuelt enn noen gang og på den europeiske biogasskonferansen forrige uke sa NATO at de betrakter biogass som en viktig beredskapsenergi. Det kan være verd å merke seg.
Biogass Norge har også merket seg at regjeringen legger til rette for nullutslippssoner i byene. Biogass Norge er positive til dette så lenge nullutslippssonene inkluderer biogass. Biogass kan vise til negative utslipp og på nye anlegg installeres det karbonfangst som holder CO2 i kretsløpet. Biogass, og verdikjeden til biogass, representerer klimatiltak få andre sektorer kan vise til. Derfor må biogass være en del av regelverket for nullutslippssoner.
Svak klimaprofil og kutt i støtteordninger
Forslaget til statsbudsjett som regjeringen har lagt frem, har etter vår vurdering en altfor svak klimaprofil. Kutt i klimavirkemidler og manglende satsing på grønne løsninger sender feil signaler i en tid hvor Norge skal kutte utslipp og bygge grønn industri.
Et av de mest alvorlige signalene er at regjeringen foreslår å kutte i støtten til norsk grønn omstilling. Regjeringen foreslår å overføre 7,1 milliarder kroner til klima- og energifondet som forvaltes av Enova, som er 1,9 milliarder kroner mindre enn i år.
– Regjeringens forslag til statsbudsjett legger ikke til rette for å nå de klimamålene Stortinget selv har vedtatt. Vi trenger virkemidler som kutter utslipp i Norge og støtter opp under utviklingen av biogass som en del av løsningen.
Kutter i næringsstøtte
Regjeringen foreslår også betydelige kutt i det næringsrettede virkemiddelapparatet, som er midler som er avgjørende for å få fart på den grønne omstillingen i Norge.
I statsbudsjettet foreslås det:
- Et kutt på 400 millioner kroner til Innovasjon Norge.
- Et kutt på 900 millioner kroner i låneordningen for «Grønn industrifinansiering». Utlånsrammen reduseres fra 5 til 4,1 milliarder kroner.
- Å avvikle risikolåneordningen for lav- og nullutslipsskip. (ramme 400 millioner kroner).
- Å avvikle «grønt investeringstilskudd», og kutte rammen på 100 millioner kroner.
Disse ordningene har vært viktige verktøy for bedrifter som ønsker å satse grønt. For biogassbransjen, hvor mange prosjekter er kapitalkrevende og avhenger av stabile rammevilkår, vil slike kutt gjøre det vesentlig vanskeligere å realisere nye investeringer.
Dette skjer samtidig som Stortinget i mai i år vedtok at norsk biogassproduksjon skal øke med 1 TWh årlig frem mot 2035. Skal vi nå dette målet, må regjeringen stille opp med rammevilkår som gjør det mulig for kommuner og næringsliv å investere i grønne løsninger. Det gjør de ikke med dette budsjettforslaget.
– Når staten kutter i virkemidler som skal bidra til grønn næringsutvikling, blir det rett og slett vanskeligere for bedrifter å ta de grønne valgene. Det er dårlig nytt for biogass, og dårlig nytt for klimamålene.
Kvotekjøp og Norges klimamål
I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen også opp til å kjøpe klimakvoter fra andre land for inntil 15 milliarder kroner. Det betyr at Norge i større grad skal betale for utslippskutt utenfor landegrensene, i stedet for å kutte utslipp hjemme. Dette er en bekymringsfull utvikling. Norge har forpliktet seg overfor EU til å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor.
– Vi kan ikke løse klimakuttene ved å kjøpe oss fri. Norge må kutte utslipp i eget land.
Når staten velger kvotekjøp fremfor konkrete tiltak i Norge, svekkes insentivene for å investere i grønne løsninger som biogass. Det betyr tapt verdiskaping, færre grønne arbeidsplasser og mindre reelle utslippskutt.
Lyspunkter og muligheter
Selv om regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder betydelige kutt i støtteordninger som er avgjørende for å bygge ut biogass og grønn industri, finnes det også enkelte positive grep som er verdt å merke seg.
Regjeringen legger opp til en langsiktig økning i CO₂-avgiften frem mot 2035. Dette gjør det gradvis dyrere å slippe ut klimagasser i Norge, og styrker konkurransekraften til løsninger som kutter utslipp, som biogass i transport- og avfallssektoren.
Dette er positive signaler, og Biogass Norge vil anerkjenne regjeringen for å ta grep som kan styrke markedet for klimavennlige løsninger på sikt. Men tiltakene må følges opp med kraftigere virkemidler og støtteordninger som gjør det mulig å realisere potensialet for biogassproduksjon i Norge.
Vårt budskap til Stortinget
Regjeringens forslag er ikke endelig. Nå starter forhandlingene i Stortinget, og her ligger det et stort ansvar hos partiene som skal sikre flertall. Vi forventer at Stortinget:
- Retter opp kuttene til Enova og styrker klimavirkemiddelapparatet.
- Sikrer insentiver for kommuner og bedrifter til å investere i grønne løsninger.
- Følger opp klimamålene og Stortingets eget vedtak om økt biogassproduksjon.
Norge trenger en politikk som gjør det mulig å kutte utslipp på hjemmebane, ikke en som svekker klimainvesteringene.
– Vi forventer at Stortinget nå sørger for å gjøre dette statsbudsjettet grønnere. Biogass er en del av løsningen, og vi står klare til å bidra – men vi trenger politisk vilje, ikke politisk stillstand.