Dagens samfunn jobber for å nå målet om å bruke ressursene vi har på jorden om og om igjen. Vi skal gå fra den lineære «bruk og kast» holdningen, til den sirkulære økonomien der ressursene holdes i kretsløpet. Vi kjenner det kanskje som bestemors manende stemme i bakhodet som sier «ta vare på tingene dine» og «ikke sløs».
Menneskelig aktivitet innebærer avfall. I en sirkulær økonomi søker vi nye muligheter der avfallet kan bli til samme eller tilsvarende opprinnelige ressurs. Matavfall og slam er slike ressurser. Innholdet i dette avfallet er rikt på ressurser som samfunnet trenger. Vi trenger fosfor og andre næringsstoffer som blir mindre tilgjengelig på jordkloden.
Naturens egne nedbrytningsprosesser gjør biologisk avfall om til ressurser. Under anaerob nedbrytning (råtning) dannes gass. Denne gassen bør brukes. Vi får stadig påfyll av disse ressursene, så lenge folk spiser og går på toalettet. En slik fornybar og uendelig kilde til biogass kan erstatte fossilt drivstoff.
Spydspissene innen sirkulær økonomi i Norge sikrer at ressursene holdes i kretsløp. Slik ser vi det både på øst- og vestsiden av Oslofjorden, og ikke minst i hovedstaden: Innbyggeres matrester blir omgjort til biogass – som igjen brukes som fornybart drivstoff for busser og renovasjonsbiler.
«Norge og verden rundt oss utvikles raskt mot et sirkulært samfunn. Å bruke avfallsressurser til å produsere en klimavennlig energi som biogass, istedenfor å forbrenne det eller at det havner andre steder, er ett av de sirkulære tiltakene samfunnet må gjennomføre skal vi nå målet om klimakutt.»
Øivind Brevik, administrerende direktør, Samfunnsbedriftene
Landbruket er viktig i det sirkulære livet til biogass
Utnyttelse av bioresten som biogjødsel i landbruket er avgjørende for en bærekraftig biogassproduksjon. Det foregår et betydelig FoU-arbeid i bransjen for å foredle biogjødselen til produkter av høyere verdi. Dette krever industrialisering og selv om man lykkes med god produktutvikling vil det ofte være et rimeligere alternativ å transportere biogjødselen direkte til bonden for lagring og bruk i vekstsesongen slik man gjør ved flere anlegg. For å oppnå maksimal sirkulær økonomi og agronomisk og miljømessig riktig fordeling av næringsstoff, må biogjødselen ofte transporteres langt. I verdikjeden som etableres transporteres husdyrgjødsel tilbake til anlegget med den samme bilen som har levert biogjødsel. Man oppnår altså en tur-retur transport som er meget effektiv inntransport av husdyrgjødsel.
For at biogassproduksjonen skal være sirkulær må alle næringsstoffene i biogjødselen utnyttes til ny matproduksjon. For biogassanlegg som kan avsette biogjødselen direkte til matproduksjon, dvs alle biogassanlegg som ikke benytter avløpsslam, er transport av biogjødsel ut til gårdsbruk en økonomisk merkostnad.
