Markedet for bruk biogass består i dag delvis av kollektivkontrakter styrt av offentlige aktører og delvis av private transport- og industriaktører. I tillegg er det en voksende interesse i maritim sektor. I Grønt skipsfartsprogram ble det gjennomført en egen biogasspilot for å kartlegge interessen for bruk av biogass i norsk sjøfart.
Tungtransport
Ett område som peker seg ut som viktig å satse på for å bygge et velfungerende marked for biogass, er tungtransporten. Store aktører som Tine og Asko er villige til å investere i biler som kjører på biogass dersom kostnadene ved å kjøre biogass er likestilt med alternativet, som ofte er diesel. Dessuten er det fortsatt ikke et godt alternativ å benytte el for tunge kjøretøy. Biogass er dermed et foretrukket klimavennig drivstoff.
Totalt er det i dag 330 tunge kjøretøy på biogass. Det kan forventes en økning i antall kjøretøy på biogass om det gis fritak i bomringen for disse. Dette innebærer et begrenset inntektstap for bompengeselskapene, men er samtidig et sterkt positivt insentiv for transportørene i valg av en mer klimavennlig teknologi. Den totale samfunnseffekten er klart positiv i og med at tungtransporten er en stor kilde til luftforurensing.
For å sikre at det faktisk er et kjøretøy på biogass som passerer bomringen er det utarbeidet et system som identifiserer kjøretøyet, kjørelengde og fyllested. Det er dermed laget et system som gjør det mulig å identifisere hvert kjøretøy som fyller biogass og samtidig være trygg på at det er rett kjøretøy som får rabatten i bomringen.
For distributørene av biogass er det viktig at det finnes støtteordninger for å etablere fyllestasjoner. Det er viktig å komme over det kritiske antallet fyllestasjoner for biogass slik at de som benytter biogass som drivstoff opplever trygghet i leveransene og at de viktige transportkorridorene har et nødvendig tilbud.
Med den økte produksjonen av biogass som planlegges i Sør-Norge ligger det godt an til en velfungerende verdikjede for både produksjon og bruk av biogass for tunge kjøretøy på Østlandet. Fortsatt er det en utfordring å få til leveranser av biogass i hele landet, men det bør ikke hindre gode løsninger i det tettest befolkede områdene.
Biogass Oslofjord har utviklet et kart over fyllestasjoner for biogass. Det finner du her.
Kollektivtrafikk
Et viktig etterspørselssegment etter biogass har vært de fylkeskommunale kollektivselskapene. Flere fylkeskommuner har gjennom sine anbudsprosesser krevd at en andel av bussene i rute skal benytte biogass. Denne etterspørselen etter biogass har vært viktig for å få i gang nye produksjonsanlegg.
Ved siste anbudsrunde i Oslo og Akershus (nå Viken) har Ruter vektet biogass i sine anbud etter en nøkkel som har resultert i at biogass ikke etterspørres. Dette skaper unødvendige problemer i biogassmarkedet. Biogass er en fornybar og evigvarende ressurs som bør utnyttes best mulig og busser forblir et viktig område for biogass.
For ordens skyld nevnes det at Bergen kommune har lagt opp til en annen strategi, noe som har resultert i flere busser i Vestland på biogass. Dette bilde er derfor ikke svart/hvitt.
Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for å sikre at biogass forblir en del av de klimavennlige løsningene for kollektivtrafikken i Norge, men samtidig er det viktig at staten sender tydelige signaler i sin politikk. Ett virkemiddel staten kan benytte er en tydliggjøring av drivstoffhierarkiet som Difi anbefaler overfor kommuner og fylkeskommuner ved offentlige innkjøp. Biogass må vektes likt med elektrisitet og hydrogen i drivstoffhierarkiet. Isolert sett bør biogass settes øverst i hierarkiet når det kan dokumenteres at biogassen som produseres bidrar til å kutte CO2.
Maritim sektor
Gjennom Grønt kystfartsprogram er det jobbet mye med å etablere elektrifiserte fergestrekninger i Norge. Resultatene er gode og det er ingen tvil om at elektriske ferger har bidratt, og vil bidra, til å kutte C02 utslipp. Samtidig er det noen lengre fergestrekninger som ikke egner seg til elektriske ferger. Da er biogass et godt alternativ. I tillegg vurderer rederier å benytte innblanding av biogass på sine LNG skip på generelt grunnlag.
Det er likevel slik at LNG er en av hovedalternativene til diesel for sjøtransporten selv om det ikke er klassifisert som lavutslipp. For sjøtransporten er det snakk om store volumer som ikke kan dekkes av biogass alene. Biogass egner seg derimot godt til å blande inn med fossilgass (LNG) på skip. Innblanding av biogass på LNG-tankene er derfor et positivt virkemiddel som offentlig politikk bør stimulere, gitt at dette juridisk ikke undergraver andre støttetiltak som stimulerer til produksjon og bruk av biogass.
Parallelt med økt bruk av biogass i maritim sektor er det derfor viktig å legge til rette for fyllestasjoner i havnene. Det videre arbeidet med Klimakur 2030 bør derfor omfatte tiltak som støtter oppunder havnene som energihuber.
Med den økte produksjonen av biogass som planlegges i Sør-Norge ligger det godt an til en velfungerende verdikjede for både produksjon og bruk av biogass for tunge kjøretøy på Østlandet.
Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport som viser hvilke virkemidler som vil bidra til økt produksjon og bruk av biogass. Les den her.
Industri
Industrien har opplevd en økning i avgiftene på gasser som benyttes i industriproduksjon. Det gjør at noen industribedrifter vurdere å benytte biogass i sin produksjonslinje. Fordi biogass er avgiftsfri er det naturlig for industribedriftene å benytte biogass som alternativ. Avgiftsfritaket er det derfor viktig å opprettholde også for å stimulere til bruk av biogass i flere næringer.
Anleggsmaskiner
I anleggssektoren er det få alternativer til diesel på de større anleggsmaskinene. I tillegg er det på mange anleggsplasser ikke tilgang på el i en tidlig fase. Biogass peker seg ut som et godt alternativ til diesel, men da er det nødvendig å etablere en insentivordning for entreprenørene slik at de velger å investere i anleggsmaskiner på biogass fremfor diesel. Denne støtteordningen bør iverksettes mot anleggsmaskiner som i dag benytter diesel og har høy forurensningsgrad.
