Biogjødsel er et kvalitetssikret produkt som vi sitter igjen med etter biogassproduksjon på våtorganisk avfall. En betydelig del av det våtorganiske husholdningsavfallet går i dag til forbrenning, men en økende del går til biogassproduksjon. Det behandles da enten alene eller sammen med husdyrgjødsel, fiskeslam og/eller annet industrielt våtorganisk avfall.
Ved biogassproduksjon er det mikoroganismer som produserer biogass (metan blandet med karbondioksid) ved å bryte ned det organiske avfallet uten oksygentilgang (anaerob nedbryting). Før den anaerobe nedbrytningen blir massen hygienisert, og noen anlegg har også en forbehandling som øker gassutbyttet.
Etter biogassproduksjonen er innholdet av organisk materiale i den opprinnelige massen omtrent halvert, mens innholdet av andre næringsstoffer er bevart så å si i sin helhet. Det betyr at biogjødsel er en næringsrik masse som egner seg som gjødsel til planter.
Bioresten som produseres på de større norske anleggene, har en flytende konsistens, ganske lik tynn husdyrgjødsel (blautgjødsel). Den kan spres med samme utstyr som brukes til blautgjødsel. Tilgjengeligheten av næringsstoffene kan også i stor grad sammenlignes med blautgjødsel fra storfe. Bioresten kan separeres i en fast og en flytende fraksjon. Mange av de mest plantetilgjengelige næringsstoffene vil da finnes hovedsakelig i den flytende fasen. Dette gjelder spesielt for nitrogen og kalium.
Innholdet av makro-næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i ikke-separert biorest fra matavfall har ofte et NPK-forhold mellom 14-1-5 til 18-1-9. Fosforinnholdet i biorest er relativt lavt. Det betyr at biorest fra matavfall egner seg særlig godt på jord med høyt fosforinnhold, hvor gjødslingsbehovet for fosfor er lavt. (www.nibio.no)
