Enova er viktig. Men vi vil også jobbe med andre virkemidler for å få fart på utviklingen, sa statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet på biogasskonferansen 25. mars i Oslo.  

Statssekretæren ble spurt om C02-avgiften, men kunne ikke love noe til de nær 180 deltagere som hadde funnet veien til Nasjonalmuseet denne vårdagen. Men hun la til at Klimameldingen «blir god påskelektyre».  

– Vi har akkurat inngått en ny styringsavtale som forsterker Enovas rolle i klima- og energiomstillingen mot 2030.  

Hoem mente også at søknadene til Enova viser at vi står i et takskifte for bransjen. Men at det må følges på med investeringer. Og det vil regjeringen følge med på. 

Vi trenger mer effektiv ressursbruk, påpekte hun. Det vil redusere klimagassutslipp, bremse tapet av naturmangfold, redusere forurensningen og lette omstillingen mot lavutslipp.  

– Dere er en del av løsningen, sa statssekretæren til de mange bransjerepresentantene som satt i salen.  

– Ressurser som ikke lenger har andre bruksområder, eller som risikerer å føre til utslipp og forurensning, bør kanaliseres inn i energiproduksjon. Det er et godt eksempel på sirkulær økonomi i praksis.  

Biogass får støtte 

Statssekretæren pekte også på at Norge i dag har en rekke virkemidler som kan bidra til å fremme produksjon og bruk av biogass.  

Her siktet hun til investeringsstøtte til produksjonsanlegg fra Enova, Bionova, CO2-avgiften, fritak fra veibruksavgift, miljøkrav gjennom offentlige innkjøp og støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. 

– Bionova gir støtte til gårdsanlegg gjennom verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket. Når husdyrgjødsel blir råstoff for biogass, så reduseres utslippene.  

– Næringsrike rester kan fordeles til jordbruksforetak med gjødselunderskudd. Gjenbruk av næringsstoffene bidrar til å nå målene i intensjonsavtalen med jordbruket om klima. Og det bidrar til arbeidsplasser over hele landet.  

Mengdene vil øke 

Hoem så flere ting som kan komme fremme produksjonen av biogass fremover. Hun nevnte spesielt:  

• Når CO2-avgiften skal videre opp, vil det gjøre biogass mer lønnsomt.  

• Krav om å sortere ut matavfall gjør at mer blir levert til kompostering eller biogassanlegg.  

• Vekst i antall landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg  

• Strengere rensekrav fra avløp  

Av ting som kan øke etterspørselen etter biogass, nevnte hun:  

• Regjeringens arbeid med forbud mot indirekte fyring i industrien  

• Omstillingen av sjøfarten  

Kan vi ta ut potensialet? 

– Norge produserer rundt 0,7 terrawatt-timer biogass i dag, sa statssekretæren og pekte på at flere analyser viser at Norge har et realistisk potensial for å produsere mer enn 2,5 terrawatt-timer. Noen rapporter viser et potensial fra 5 TWh og opp mot 22 TWh i fremtiden. 

– Men selv om det er mye bra med biogass, er det ikke billigste klimatiltaket. Derfor er det viktig at bransjen fortsetter å utvikle en verdikjede med høy integritet og troverdighet.  

Skrevet av: Nicolay Biørn-Lian, kommunikasjonsrådgiver.