I juli 2022 kom Gas for Climate med en ny rapport av «Biomethane production potentials in the EU». Utgaven er en fornyet versjon av rapporten som kom i 2019. På bakgrunn av EUs økte satsning på området og bedret teknologi, kommer derfor en oppdatert versjon som gjenspeiler dagens grunnlag for beregning av potensialet.
En viktig rolle mot netto-null
Rapporten skriver at biometan kan spille en viktig rolle mot å nå målet mot netto-null 2050. Økt biogass-produksjon i Europa vil være med på å redusere avhengigheten av Russisk gass. I EUs REPowerEU-plan er det satt et mål om en årlig produksjon på 35 bcm innen 2030 og hele 95 bcm i 2050. I dag produseres det 3 bcm biometan og 15 bcm biogass de 27 EU-medlemslandene.
Rapporten skiller på anaerob behandling (AD) og termisk gassifisering av biomasse. I dag finnes det ikke termisk gassifisering, annet enn i et test-anlegg i Frankrike. Likevel viser rapporten at potensialet er stort, både med tanke på teknologi og tilgjengelig råstoff.
EUs potensiale for gassifisering av biomasse er estimert til 3.3 bcm i 2030 og hele 63.8 bcm i 2050. Det ligger dermed et enormt potensial i gassifisering.
Potensiale for biometan i EU-landene er estimert til over 45 bcm i 2030 og 165 bcm i 2050. I estimatet for 2030 kommer 93 % av totalen fra AD. I 2050 vil gassifisering av biomasse bidra med hele 41 % av totalen.
Rapporten viser til Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og Polen som de fem landene med størst potensial for biogassproduksjon i EU. Disse landene til sammen kan stå for 50 % av EUs biogassproduksjon innen 2030 og 2050.
Landbruket viktig for Norsk biogassproduksjon
Nøkkelråstoff i Europa i 2030 er husdyrgjødsel og landbruksrester, som til sammen står for drøye 55 % av råstoffet. Dette står i kontrast til 2050 der sekvensiell avling (bruk av gjenlegg i avling) dominerer med 47 %. Dernest omtrent 35 % fra husdyrgjødsel og jordbruksrester. Industrielt avløpsvann bidrar med over 10 % av potensialet i både 2030 og 2050.
I Norge ligger det største potensialet i husdyrgjødsel, biologisk avfall og kloakkslam.
Ønsker du å lese rapporten i sin helhet finner du den her.
