Vi trenger et veikart for biogassbransjen

I St.meld. 13 «Klimaplan 2021-2030» omtales produksjon og bruk av biogass som et virkemiddel vi kan ta i bruk i Norge for å redusere klimautslippene. I Handlingsplanen for biogass i klimameldingen (kap 3.5) omtales biogassmarkedet som fremtidsrettet og peker seg dermed ut som et marked Norge bør prioritere som et grønt satsningsområde. For å identifisere muligheter og barrierer i biogassmarkedet bør det utarbeides et veikart for biogass på samme måte som for hydrogen.

Vårt innspill til klimameldingen:
Biogass Norge vil peke på at forslaget om økt CO2 avgift er viktig for å skape grønn omstilling. Det samme gjelder aktiv bruk av offentlige innkjøp for å bidra til endring i adferd og fremveksten av nye bedrifter.  

Biogass Norge vil med dette komme med våre forslag til hvordan biogassmarkedet kan utvikles og bli en viktig del av løsningene for å nå klimamålene.

Biogass Norge ber om følgende tiltak:   

  • Aksept for biogass som sirkulær og klimasmart energi og drivstoff på lik linje med elektrisitet
    og hydrogen.
  • Biogass Norge ber om at det ut arbeides et veikart for biogass for å identifisere muligheter og barrierer for utvikling av en norsk biogassbransje. Produksjon og bruk av biogass har et stort potensial, men vi trenger en grundig gjennomgang av rammevilkårene for biogass for å sikre at dette potensiale tas ut. Lykkes vi kan vi skape nye arbeidsplasser og bruke avfallsressurser på en nyttig måte. Samtidig tar vi ut avgjørende klimaeffekter slik det pekes på i klimameldingen.
  • Etablering av et nasjonalt mål om å produsere opp til 10 Twh biogass årlig fra 2030.
  • Utrede en modell for produksjonsstøtte til biogassanlegg for å sikre flere større anlegg. Dette bør gjøres i løpet av 2021.
  • Gjennomføre en juridisk vurdering og sammenligning av ulike offentlige støttetiltak for sikre at de offentlige virkemidlene som benyttes faktisk bygger oppunder produksjon og bruk av biogass i Norge. Norsk biogassproduksjon og -infrastruktur må ha konkurransedyktige vilkår sammenlignet med Sverige og Danmark. Det er det ikke i dag!
  • Følge opp anbefalingen i klimameldingen om å vurdere innføring av omsetningskrav av biogass på skip. I tillegg bør det vurderes innblandingskrav i eksisterende gassrørsystem som benytter LNG. Det vil blant annet sikre bruk av biogass i veksthus. Ordningen må sees i sammenheng med andre støttetiltak i biogassmarkedet slik at omsetingskravet ikke undergraver andre støtteordninger for produksjon og bruk. Vi må ikke ende i en situasjon der biogass importeres fra Sverige og Danmark, i stedet for å bli produsert i Norge. Da taper vi norske arbeidsplasser.
  • Fritak i bomringen for tunge kjøretøy. Dette tiltaket er vedtatt, men fortsatt ikke gjennomført! Bransjen er svært utålmodig på at dette skal implementeres raskt, fordi bestillingene av lastebiler skjer nå.
  • Stille tydelige krav om at biogass likestilles med el og hydrogen ved offentlige innkjøp.
  • Enova:
    • Aktivt legge til rette for nye produksjonsanlegg og bruk av biogass med utgangspunkt i den nye Enova avtalen, der sirkulære sammenhenger og klimanytte skal vektlegges mer enn tidligere.
    • Utvidelse av Enovas støtteordning til nye fyllestasjoner. Målet er flere fyllestasjoner langs
      viktige transportårer for godstrafikken. Hvis dette skal oppnås bør støttesatsen økes og det bør etableres driftsstøtte i oppstartfasen i mindre sentrale strøk.  
    • Videreføre Enovas støtteordning for tunge biogass-kjøretøy (fra ca. 3,5 tonn totalvekt og oppover). Støttesatsen bør økes til et nivå man har i dag i Sverige. Støtteordningen bør ha lik innretning som Enovas støtte til utslippsfrie varebiler.
    • Etablere en støtteordning til infrastruktur i havnene for fylling av biogass.
  • Videreføring og styrking av støtteordningen for leveranse av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
  • Satse aktivt på forskning om alternativ bruk av biorest og grønn CO2.
  • Sikre at norsk tilpasning til EUs forventede taksonomi-regelverk inkluderer biogass.
  • Bevisst bruk av begreper som nullutslipp og lavutslipp i utformingen av ny grønn politikk. Biogass kan være klimapositiv og bidra med CO2-fangst.

Grønne arbeidsplasser og klimavennlig energi
Biogass er en viktig del av løsningen i kampen for reduserte klimautslipp og kan likestilles med både elektrisitet og hydrogen med sine gode klima- og sirkulære egenskaper.

Biogass Norge er opptatt av at politikken som utformes for dette markedet er optimal i forhold til produksjon og bruk. Verdikjeden – fra avfall til biogass, biogjødsel og C02 fangst – utgjør en helhet som må sees i sammenheng. Det er produksjon og utnyttelse av næringsstoffene i biogjødsel og utnyttelsen av C02, som gjør biogassproduksjonen sirkulær og som et egnet drivstoff i kampen for et bedre klima.

Bransjen selv mener produksjonskapasiteten vil kunne gå betydelig opp de nærmeste årene om alle planene for nye anlegg realiseres og ressursene utnyttes optimalt.

I Klimameldingen antas det at produksjonen av biogass vil bli 2,5 Twh per år innen 2030, men bransjen selv mener potensialet er mye større, opp til 10 Twh. Avfallsressursene som benyttes til biogassproduksjon er mange og i Miljødirektoratets tall er ikke det fulle potensialet tatt med. I tillegg er det en kontinuering utvikling og forbedring av teknologien som benyttes til å produsere biogass.

Biogass er en fornybar ressurs og må i utviklingen av virkemiddelapparatet betraktes som en varig ressurs. Produksjon og omsetning av biogass er også en fremtidsnæring i Norge og en bidragsyter til grønn vekst. Det er forventet så mange som 16 000 nye arbeidsplasser i denne bransjen om det satses målbevisst.

Norsk biogassbransje er kommet langt og vi vet at vi kan bidra med å levere bærekraftig energi og verdiskaping for fremtidens generasjoner i Norge.